Kapittel 5: Akademia og industrien må lykkes sammen

For IT-utdanningene er det nå et sterkt påtrykk om integrering av bærekraft, fra studenter, industrien, universitetene og fra myndighetene. Vi står oppe i en pågående transformasjon av utdanningene hvor forandringer skjer raskt og med en betydelig usikkerhet. Behovet er stort for å høste og dele erfaringer på tvers av utdanninger og sektorer.

God kontakt mellom industrien (når vi i denne konteksten for enkelhets skyld snakker om «industrien», sikter vi til virksomheter som ansetter kandidater fra utdanningene. De kan være i privat, offentlig eller i frivillig sektor) og akademia er viktig for å lykkes med å integrere bærekraft i IT- utdanningene. God forskning krever tett samarbeid mellom universiteter, industrien og offentlig sektor. Utdanningene må tilby kompetanse som industrien har bruk for. Det er da ikke bare snakk om kunnskap og ferdigheter som det er ønske om på kort sikt, for eksempel ferdigheter i et bestemt programmeringsspråk, men også mer grunnleggende forståelse som gjør det mulig å jobbe med problemstillinger som ennå ikke er kjent, og som understøtter livslang læring. En IT-utdannet må forstå prinsipper for ulike programmeringsspråk og kunne sette seg inn i og anvende nye språk og tilhørende verktøy ved behov. I tillegg må kandidatene kjenne til mekanismer i tilknytning til programmering og programvare som påvirker bærekraft i vid betydning.

Hvordan vet vi hva som gjør utdanningen relevant?

Å utvikle utdanningstilbud handler både om hva, altså hvilken kompetanse skal kandidatene gå ut med, og hvordan studentene skal tilegne seg denne kompetansen, altså hvilke læringsaktiviteter, læringsutbytter og vurderingsformer som er egnet.

Siden undervisningen ved bachelor- og masterprogrammer er forskningsbasert, har universiteter og høyskoler et godt utgangspunkt for å utdanne kandidater med relevant kompetanse innen de aktuelle fagområdene (for eksempel systemutvikling, informasjonssystemer, menneske-maskin-interaksjon, datamaskinarkitektur, AI og sikkerhet). Den mest relevante forskningen ligger i skjæringsfeltet mellom det IT-faglige og bærekraft, der en ser på hvordan løsninger påvirker ulike aspekter ved bærekraft - typisk i sammenhenger der en må forholde seg til usikkerhet og motstridende hensyn.

For å legge godt til rette for studentenes læring er det viktig med egnede pedagogiske tilnærminger og rammeverk. Ett relevant rammeverk beskriver nøkkelkompetanser for bærekraft (Wiek, A., Withycombe, L., Redman, C. L. (2011). Key competencies in sustainability: A reference framework for academic program development. Sustainability Science 6, nr. 2 (2011), s. 203–18), som omfatter kompetanse knyttet til

• å jobbe med fremtidsscenarioer forbundet med ulik sannsynlighet, risiko og ønskelighet
• systemtenkning, som innebærer forståelse av at «alt henger sammen med alt»
• det disiplinære og interdisiplinære, altså å beherske sitt eget fagområde og samtidig kunne jobbe på tvers av områder i samarbeid med andre
• det normative og kulturelle, som viktig for å forstå ulike interessenters perspektiv og behov
• det strategiske, som inkluderer evne til å ta beslutninger under vanskelige avveininger, for eksempel mellom hensyn til ulike grupper
• å mestre de personlige/individuelle aspektene ved å arbeide med bærekraft, for eksempel å håndtere stress
• mellommenneskelige forhold, for eksempel å takle konflikter i et prosjektteam

Det krever sitt å bli kompetent på alle disse områdene. Dermed kan vi føye livslang læring til lista: Kompetanse relevant for bærekraft er noe en skal få gjennom utdanningen, men også senere, gjennom kursing og uformell læring på arbeidsplassen, gjennom etter- og videreutdanning og ved at en er en samfunnsborger og gjør seg erfaringer på ulike arenaer og i ulike roller.

Vitenskapelig ansatte ved IT-utdanningene har en stor og utfordrende oppgave i å bidra til at studentene oppnår relevant kompetanse på bærekraft. Da kan det være behov for at også de som underviser, bygger opp egen kompetanse på området. Dette inkluderer grunnleggende terminologi, rammeverk og forståelse for bærekraftutfordringer i samfunnet samt koblingen mot eget fagområde. Kompetanseutvikling hos vitenskapelig ansatte kan skje gjennom videreutdanning, relevante kurs og seminarer og deltagelse på arenaer for erfaringsutveksling og kunnskapsbygging.

Ute i industrien arbeides det med bærekraftutfordringer i praksis, noe som bidrar til voksende innsikt i virksomhetene om kompetansebehov knyttet til bærekraft, gjerne med et annet perspektiv enn en har innen akademia. Den beste forståelsen for fremtidens kompetansebehov er derfor noe vi får gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv med utgangspunkt i industriens erfarte behov og universitetenes faglige tyngde og samfunnsoppdrag. Et unikt eksempel på en arena for erfaringsutveksling og kunnskapsbygging på tvers av akademia og IT-bransjen er nettverket GoForIT.

GoForIT: en arena der IT-utdanningene møter bransjen

GoForIT er et nettverk med utspring fra en paneldiskusjon om bærekraft i IT-utdanningene under den norske informatikkonferansen NIKT i 2021. Representanter for IT-bransjen og akademia så behovet for en felles arena for kunnskapsbygging knyttet til bærekraft og digitalisering. IKT Norge ble trukket inn og har siden hatt en pådriverrolle. Nettverket har hatt en rask vekst og omfatter nå store deler av norsk IT-akademia og IT-bransje, med økende deltagelse også fra offentlig sektor. Mens aktører på mange måter er i en konkurransesituasjon i det daglige, er GoForIT en arena med fokus på felles utfordringer og felles behov for kunnskap. GoForIT er synlig i offentligheten og driver aktiv påvirkning på arenaer der politikere, forvaltning, IT-bransje og akademia møtes.

GoForIT har aktiviteter knyttet til forskning og IT-utdanning på bærekraft og digitalisering, med mål om å holde deltakerne oppdatert på hva som skjer i front på disse områdene. Dette inkluderer

• aktivitet rettet mot bedriftenes digitale samfunnsansvar (engelsk: Corporate Digital Responsibility)
• en «verktøykasse» for bærekraft som definerer kompetansebehov knyttet til bærekraft for ulike roller i IT-bransjen og akademia, og der det utarbeides relevante ressurser for rollene
• tilgang til eksperter på bærekraft og digitalisering som akademia kan trekke inn i undervisningssammenheng ved å invitere inn representanter fra industrien som gjesteforelesere.

En representant fra industrien kan belyse relevansen av et kurs/studieprogram med stor troverdighet overfor studentene og representerer en opplysende og inspirerende avveksling fra den vanlige undervisningen. Universitetet i Agder inkluderer for eksempel mange gjesteforelesere med tilknytning til GoForIT i kurs relatert til digitalisering og bærekraft. Dette skaper engasjement og motivasjon for videre studier og gir studentene innsikt i hvordan teknologi har samfunnsmessige konsekvenser, og at digitalisering kan utgjøre en forskjell i samfunnet. Andre måter å samarbeide med representanter fra industrien på inkluderer å gi dem roller som prosjektkunder, sensorer og deltakere i komiteer knyttet til kvalitetssikring og utvikling av emner og studieprogrammer.

Når det gjelder bærekraft i IT-utdanningene, utgjør GoForIT dermed en arena der utdanningene kan få verdifull innsikt i hvilken kompetanse studentene trenger, knyttet til bærekraft og digitalisering.

Med utgangspunkt i de sju nøkkelkompetansene for bærekraft kan samarbeid gjennom GoForIT mellom arbeidsliv og utdanninger gi muligheter for læring ut over det utdanningene alene har forutsetning for å tilby. Spesielt er aktuelle eksempler av stor pedagogisk verdi, enten det er snakk om et illustrerende scenario beskrevet i en gjesteforelesning eller caseoppgaver for studentprosjekter med utgangspunkt i faktiske bærekraftutfordringer hos en bedrift.

Arbeid i et studentteam med en case «fra virkeligheten» involverer elementer som krever og utvikler nøkkelkompetanse for bærekraft: kompleksitet, for eksempel knyttet til krav om samspill mellom eksisterende systemer; behov for å vurdere ulike fremtidsscenarioer og medfølgende dilemmaer; behov for å samarbeide og innhente informasjon på tvers av disipliner og kulturer (for eksempel knyttet til ulike profesjoner); mestring av stress, for eksempel knyttet til tidsfrister og usikkerhet, samt håndtering av mellommenneskelige forhold i et prosjektteam.

Både industrien og utdanningsløpene kan oppleve nytte ved at studenter får jobbe med realistiske caser hentet fra IT-bransjen, med nødvendig pedagogisk tilrettelegging. Studenter er en ressurs for industrien, både som potensielle medarbeidere og ved å bidra med et nytt blikk på en problemstilling, fersk kompetanse fra sin pågående utdanning og en sterk motivasjon til å løse problemer og skape resultater. Tilrettelegging for utvikling av gode og autentiske bærekraftcaser til bruk i undervisning, samt erfaringsutveksling og kunnskapsbygging knyttet til casebasert læring, er derfor et område der GoForIT ser et stort potensial for å utvikle sine aktiviteter videre.

Et helhetlig blikk på bærekraft i et utdanningsløp

Ulike utdanningsløp og studieprogrammer må være i samsvar med retningslinjer som blant annet gis i nasjonale forskrifter om studiekvalitet og det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. En som har fullført en bachelorutdanning i Norge, forventes for eksempel å kunne «anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg» og «har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger». Kompetansen som et studieprogram skal gi, uttrykkes ved læringsutbytter, som skal tydeliggjøre overfor studenter, arbeidsliv og andre hva slags kompetanse (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) programmet skal resultere i.

Arbeid med utvikling av studieprogrammer er på mange måter en ovenfra-og-ned-prosess der en studieprogramleder har ansvaret for helheten (se figur 5.1). En viktig oppgave er å sørge for at den kompetansen studieprogrammet skal føre frem til, dekkes av kursene som inngår. I tillegg er det andre mål som må oppfylles, for eksempel god variasjon i læringsaktiviteter og vurderingsformer, og progresjon fra det grunnleggende til det mer avanserte.

Når det gjelder et viktig tema som bærekraft, kan en tenke at det skal gå som en rød tråd gjennom et studium. Det kan gjøres ved å gi et innføringskurs i grunnbegreper og rammeverk, ett eller flere kurs som tydelig kobler bærekraft mot fagspesifikk kompetanse (for eksempel programmering), kurs som innbefatter tverrfaglig samarbeid, og kurs som utfordrer studentene til å jobbe med komplekse problemstillinger, gjerne for en ekstern oppdragsgiver. Ut over dette kan det argumenteres for at alle kurs i studieprogrammet på en eller annen måte bør tydeliggjøre relevansen for bærekraft ved å sette faglige problemstillinger i en samfunnskontekst.

Noen miljøer har kommet lenger enn andre med å integrere bærekraft i utdanningene, for eksempel har ingeniørutdanningene vært tidlig ute, godt hjulpet av en nasjonal rammeplan.

Figur 5.1 Forenklet eksempel på en kursvegg for et 3-årig bachelorstudium, der kurs som skal bidra til kompetanse på bærekraft, er fremhevet.

Det å utvikle et godt integrert studieprogram med relevante og engasjerende enkeltkurs er i stor grad også en nedenfra-og-opp-prosess. Den enkelte kursansvarlige underviser oftest innen sitt eget forskningsfelt med tydelig eierskap til eget kurs, men må samtidig ha et klart bilde av hvordan kurset bidrar til helheten av studieprogrammet, og til hvordan et gjennomgående tema som bærekraft skal integreres.

Et annet element er knyttet til hva undervisningsinstitusjonen selv praktiserer når det gjelder bærekraft. Mengden av reising og valg av transportmidler er et godt eksempel. Forholdet mellom liv og lære er viktig og har en signaleffekt overfor studentene.

Integrering av bærekraft i et kurs ved NTNU

Bachelorprogrammet Digital forretningsutvikling inneholder en kombinasjon av kurs innen IT, prosjektstyring, organisasjon og forretningsforståelse. I sitt andre semester har studentene kurset Datastøttet samhandling, som gir en innføring i prinsipper og metodikker for brukersentrert utvikling. Organisert i grupper på fire – fem jobber studentene med et prosjekt. Prosjektoppgaven dreier seg om å utvikle et nettsted for et borettslag. Studentene har frihet til å «dikte opp» borettslaget, innen gitte rammer. Sentralt står brukernes behov, som beskrives gjennom personaer – stereotypiske, men troverdige, fiktive karakterer som representerer de sentrale brukergruppene – og scenarioer – historier om hvordan personaene oppnår målene sine ved bruk av nettstedet.

Det ble i 2018 besluttet å utvikle kurset i retning av å integrere bærekraft, drevet frem av den kursansvarlige undervisers ønske om en slik endring. Endringen skulle kunne gjøres relativt raskt og smidig og knyttes tett mot læringsmålene, slik at studentene skulle oppleve kurset som relevant for bærekraft. I tillegg ville en systematisk undersøke hvor godt opplegget fungerte.

I 2018 ble det lagt til som et krav i prosjektoppgaven at borettslaget skulle være et «grønt» borettslag med mål om å være klimavennlig med aktiviteter og tiltak rettet mot dette målet, der bruk av borettslagnettstedet inngikk. Eksempler er informasjon om og påmelding til dugnadsarbeid (for eksempel lage en kjøkkenhage), et system for å administrere tilgang til ladeplasser for elbil eller et system for å administrere deling av verktøy eller sportsutstyr blant beboerne. Blant personaene skal det være minst én som er uttalt positiv til de aktuelle tiltakene, og minst én som er negativ.

Gjennom disse endringene ble kurset mer relevant. Grønne borettslag er realistiske; flere og flere ekte borettslag har mål om klimavennlighet, noe som reflekteres på nettstedene deres. Studentene fikk innsikt i at for å lykkes med å få gjennomført aktiviteter som bidrar til klimavennlighet, må en ta hensyn til at brukere har behov for ulik informasjon, tilrettelegging og motivering. En IT-løsning kan bevisst utformes for å oppnå dette.

Resultatene av å rette kurset mot grønne borettslag pekte på flere muligheter for å styrke koblingen mot bærekraft (Krogstie, B., Krogstie, J. (2020). Introducing sustainability in IT education: The case of a course in user-centered design. Proceedings of FIE (Frontiers in Education), IEEE.). Det andre grepet som ble tatt (2023), var å legge inn en workshop der studentene analyserte prosjektet sitt ved hjelp av et rammeverk for bærekraft kalt SusAF (se faktaboks). Relevante artikler var tatt med i pensum. Det ble satt av tre timer til workshopen, inkludert en plenumsinnledning, arbeid i grupper, lunsj og en kort presentasjon av resultatene. I gruppearbeidet jobbet studentene med diagrammet i A1-format, post-it-lapper og tusj. I tillegg skulle de lage en oppsummering og skrive en felles refleksjon over hva de hadde oppnådd. Læringsassistenter veiledet ved behov.

Faktaboks: SusAF-rammeverket.

Workshopen ble gjennomført på et tidspunkt i kurset der borettslagsnettstedene var planlagt, men ikke implementert av studentgruppene. På den måten kunne ideer fra workshopen komme til nytte i implementeringen.

Det motiverte til innsats at resultatet av arbeidet skulle inngå i en obligatorisk innlevering, og at det ville bli spørsmål om bærekraft i den avsluttende eksamenen.

Øvelsen var positiv for læringen. Studentene identifiserte nye scenarioer og fikk ideer til funksjonalitet, både gjennom arbeid med eget diagram og ved å lytte til andre gruppers presentasjoner. Det ble mer konkret hva bærekraft kan handle om, og hvordan en IT-løsning kan ha mange ulike virkninger på bærekraft. Studentene fikk ferdigheter i å bruke et konkret rammeverk med utspring i profesjonelt arbeid i systemutvikling, der de måtte samarbeide i team, tenke fremtids- scenarioer og håndtere kompleksitet og dilemmaer.

Prosjekter, senter og nasjonale arenaer

Det finnes flere ulike initiativer fra myndigheter, utdanningsinstitusjoner og IT-bransje som bidrar til å utvikle kunnskap om koblingen mellom IT, IT-utdanning og bærekraft.

Fremtidens Teknologistudier (FTS) er et større NTNU-prosjekt som nå er i en gjennomføringsfase. FTS beskriver retningen teknologiutdanningene skal gå i, og her er integrering av bærekraft svært sentralt.

Excited er et Senter for fremragende IT-utdanning (SFU) ved NTNU og Nord universitet. Visjonen til senteret inkluderer IT-utdanning for en digital og bærekraftig fremtid. Senteret prøver ut innovative tiltak for å integrere bærekraft i utdanningene ved NTNU og Nord, og både studenter og undervisere er viktige målgrupper. Som et SFU har Excited også et ansvar for å bidra til kunnskapsutvikling og - deling på tvers av utdanningsinstitusjoner.

Universitetet i Agder har et Senter for digital transformasjon (CeDiT), der bærekraft, digitalisering og kommunikasjon er ett av fire hovedområder. Forskning ved senteret bidrar til at oppdatert kunnskap om bærekraft formidles til studentene ved bachelor- og masterprogrammer innen IT.

Det finnes flere norske konferanser som fungerer som nasjonale arenaer for kunnskapsdeling og nettverksbygging knyttet til IT-utdanning. NIKT, den årlige, norske informatikk-konferansen, har et eget konferansespor om utdanning. De siste årene har det i forbindelse med NIKT vært avholdt en workshop om bærekraft i IT-utdanningen. Læringsfestivalen er en nasjonal konferanse om læring i høyere utdanning. MNT-konferansen er en nasjonal utdanningskonferanse innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. Begge de to sistnevnte konferansene har bidrag knyttet til å integrere bærekraft i utdanningene.

I tillegg finnes det internasjonale konferanser innen IT-utdanningsforskning der norske fagmiljøer bidrar, og der bærekraft er et aktuelt tema for konferansebidrag og -aktiviteter.

Et viktig poeng er at de ulike prosjektene og fagmiljøene alle vil kunne tilføre noe unikt til den samlede kunnskapen på området. Dette understreker viktigheten av samarbeid.

Perspektiver for fremtiden

Arbeidet med å integrere bærekraft i norske IT-utdanninger på en god måte er fremdeles i startfasen. Behovene for å utvikle rett kompetanse for å løse fremtidens bærekraftutfordringer utvikler seg raskt. Integrering av bærekraft bør være en selvfølgelig del av kvalitetsarbeid og utvikling av kurs og studieprogrammer, og det er viktig at alle involverte føler eierskap til prosessen.

Vårt eksempel illustrerer at arbeidet med å integrere bærekraft i utdanningene involverer aktiv utprøving av relevante pedagogiske tiltak i enkeltkurs. Motivasjonen til å knytte eget kurs til bærekraftproblematikk styrkes ved at en ser hvordan dette bidrar til de totale læringsutbyttene i studieprogrammene.

Med tanke på å få størst mulig utbytte av arbeidet må vi unngå å «finne opp hjulet» på hver vår kant. Systematikk i det pedagogiske utviklingsarbeidet, for eksempel i samsvar med prinsippene for «Scholarship of Teaching and Learning» (SOTL), understøtter deling av erfaringer. Erfaringsutveksling og kunnskapsbygging kan skje på lokale, nasjonale og internasjonale arenaer. Samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner og med IT-sektoren, slik vi ser det i GoForIT, er alfa og omega for å utvikle innsikt om hvilken bærekraftkompetanse fremtiden vil trenge hos IT-utdannede.

Koblingen mot industrien i den konkrete utviklingen av kurs og studieprogrammer kan gjøres på ulike måter, blant annet gjennom gjesteforelesninger, studentprosjekter for eksterne kunder og deltagelse av arbeidslivsrepresentanter i komitéarbeid og sensurering. I tillegg er forskningssamarbeid en viktig kilde til innsikt om relevante problemstillinger og løsninger. Når det gjelder fremtidens utdanningstilbud, bør vi i enda større grad hente eksempler fra industrien og integrere dem i utdanningen gjennom alt fra gjesteforelesninger til åpne og komplekse prosjektoppgaver. Både studenter og undervisere vil gjennom autentiske caser kunne få innsikt i hva det innebærer å arbeide med bærekraftutfordringer i praksis.