Teknologien endrer samfunnet

Bakgrunn og målgruppe for boka

Norges Tekniske Vitenskapsakademi – NTVA – har som ett hovedformål å opplyse om ny teknologi og gjennom diskusjon av teknologien gjøre teknologien forståelig for et stort norsk publikum. Ideen til å lage den boken som du nå holder i hånden, kom samtidig som NTVA avholdt en spennende møterekke i Trondheim våren 2016 med fellestemaet Teknologien endrer samfunnet. Dess mer vi i akademiet diskuterte situasjonen og utviklingsbildet, i dess større utstrekning ble det klart for oss vi nå står ved begynnelsen av en historisk teknologibølge som i de kommende årene vil tilta merkbart i styrke. Vi er inne i en tid hvor historikere i ettertid vil si at her skjedde ett av de store historiske skifter. En forståelse for teknologiendringer og den innflytelsen disse har på samfunnet, er selvfølgelig svært viktig for alle. I 2015 – rett etter at Tysklands forbundskansler Angela Merkel hadde uttalt at hun ønsket en økonomi som kunne smelte sammen realøkonomien med den digitale økonomien, startet OECD prosjektet Enabling the Next Production Revolution. Målet var å identifisere effektene av et knippe med nye teknologier som var ventet å spille en avgjørende rolle frem mot 2030. Det gjaldt særlig automatisering og digitalisering, men også anvendelse av bioøkonomi og nanoteknologi. OECD-prosjektet ble senere skalert opp. I mai 2017 foreligger det en rapport som klart sier at problemet nå ikke er utviklingen av ny teknologi – som skjer stadig raskere. Utfordringen er spredningen til alle de miljøene som bør ta i bruk de nye teknologiene, spesielt de mange små og mellomstore bedriftene og virksomhetene. Målgruppen for vår bok er alle samfunnsengasjerte mennesker. Men det gjelder særlig alle personer som sitter i besluttende posisjoner innenfor offentlig og privat virksomhet. Teknologiutviklingen er viktig for alle dem av oss som er yrkesaktive og for dem som er omsorgspersoner. I NTVA ser vi at vi står overfor store teknologikrefter som vil påvirke oss som ønsker å gå på «historiens store tog» eller om vi er av dem som helst bare ønsker å betrakte det fra perrongen.

Ny teknologi og morgendagens arbeidsliv.

De mange av de teknologiendringene som vi er inne i og som vi venter at skal komme, vil få store konsekvenser – spesielt i arbeidslivet. En rekke arbeidsoperasjoner kan bli grundig endret via teknikker som digitalisering, kunstig intelligens og robotisering. En del personer kan komme til å oppleve at nesten alt arbeidet de har utført overtas av maskiner, og dette kan tvinge dem til å skaffe seg nye ferdigheter eller skifte arbeidsplass. Noen kan få store problemer med å finne ny jobb. Det gjelder ikke bare innenfor tradisjonelle manuelle yrker, men det vil i like stor grad påvirke administrative oppgaver av mange slag, inkludert saksbehandling som innebærer anvendelse av regler, og prosedyrer. Mange av disse oppgavene utføres i dag av folk med høyere utdanning. Om du selv tilhører dem som ikke opplever at deler av eller hovedtyngden av det arbeidet ditt kan forsvinne på grunn av den nye teknologien, vil du oppleve at hverdagen kan bli en ganske annen og at kravene til å lære seg nye ferdigheter og nye systemer blir store. Det gjelder om du er arbeidstager, kunde eller samarbeidspartner. Det gjelder også om du er forelder eller omsorgsperson eller er blitt avhengig av andres hjelp.

Mange observatører har uttrykt en frykt for at den nye og effektiviserende teknologien som reduserer behovet for menneskelig innsats, skal medføre stor arbeidsløshet. Det er klart at dersom vi ser på historiske eksempler på effektiviserende omlegninger, så har store teknologiendringer ført til arbeidsløshet for mange av dem som har blitt direkte rammet. En sterk og underliggende økonomisk vekst, har imidlertid ofte ført til at etterspørselen etter arbeidskraft i løpet av noen år har blitt større enn da de effektiviserende teknologiene ble innført.

Vi står imidlertid nå sannsynligvis overfor teknologiendringer som er større og mer omfattende enn mange av dem vi kjenner fra historien. For flere tradisjonelle manuelle yrker oppstår det et spørsmål om det ikke vil bli svært vanskelig å finne nye jobber om ikke arbeidstagerne har særlig etterspurte ferdigheter og erfaringer. Det er enklere å se for seg at de velutdannede og generalistene finner seg nye oppgaver og nytt arbeid.

En av de gunstige konsekvensene av ny teknologi har i et historisk perspektiv vært at tjenester og produkter har blitt billigere og mer tilgjengelige. Dette har økt etterspørselen og derved sysselsatt flere. Det er også all grunn til å forvente at ny teknologi gir muligheter for å utvikle kvalitativt nye produkter og nye tjenester som kan skaffe mange et bedre og rikere liv og fordeler for oss alle. Vi snakker om økt velferd.

Det er også mulig å se for seg at produktivitetsvekst som følge av ny teknologi kan gi mulighet for kortere arbeidstid og kanskje lavere pensjonsalder. I en globalisert økonomi vil imidlertid mulighetene for sosiale reformer i stor grad styres av hensynet til et lands internasjonale konkurransekraft.

Det er mange utfordringer knyttet til de globale klimaendringene og bærekraftig utvikling generelt. De tilsier at vi ikke kan fortsette å skape virksomhet som øker forbruket av ikke-fornybare materielle ressurser på en måte som ikke er bærekraftig. Spørsmålet er imidlertid hvilken type vekst vi kan skape. Vekst innenfor sektorer med små klima- og miljøpåvirkninger og forbruk av fornybare og resirkulerbare ressurser vil sette få grenser. En redusert befolkningsvekst i mange land kan for øvrig tilsi at veksten i antallet arbeidssøkere kanskje ikke stiger like mye som den har gjort i historisk tid.

Selv om ny teknologi kan gi mange spennende aktivitetsmuligheter for mange mennesker og mange aktiviteter, så vil de også kunne representere endringer som stiller mange personer overfor vanskelige utfordringer. Det er i et forord som dette, verdt å påpeke at det er vanskelig å vite hvordan den nye teknologien vi manifestere seg i samfunnet. Noen av de teknologiene vi i dag ser at vokser frem, vil kunne få langt større innflytelse enn noen av oss i dag kan forestille oss. Som historiske eksempler kan vi trekke frem mobiltelefonen og internett. Andre teknologier som i dag ansees som meget lovende, vil imidlertid raskt kunne plasseres på historiens skraphaug. Vi bør alle engasjere oss i tenkningen om ny teknologi!

De muliggjørende teknologiene og Industri 4.0

Den foreliggende boka konsentrerer seg om de muliggjørende teknologiene, de teknologiene som primært styrker produktivitet og kvalitet i andre prosesser enten dette dreier seg om produksjon av varer eller tjenester. Det er ingen komplett oversikt som vi presenterer, men vi håper at vi har med oss de aller fleste av de nye teknologiene som vil påvirke det kommende tiåret. De samfunnsmessige endringer som teknologiene kan medføre, er det ikke teknologene som best kan forutse. Det trengs innsikt i mange fagdisipliner for å forstå dette, og ikke minst evnen til å integrere kunnskap på tvers av tradisjonelle disipliner. NTVA har som intensjon å fortsette og belyse muligheter og risiki som teknologisk utvikling medfører, og vil søke samarbeid med fagfolk fra andre felt enn NTVAs kjernedisipliner for å gjøre dette.

Hvordan boka har blitt skrevet og en takk til alle bidragsytere.

Den boka som i dag foreligger er – som mange andre av NTVAs bokprosjekter – et resultat av en storstilt dugnad. NTVA har henvendt seg til et 20-talls fremtredende eksperter som hver for seg har presentert sine fag og arbeidsområder og de har gitt en vurdering av fremtidsperspektiver innenfor sitt eget felt. For forfatterne har det vært et meget omfattende arbeid, og det er svært mange timer som her er lagt ned på ideell og ubetalt basis. NTVA har invitert mennesker som er medlemmer av akademiet, men også svært mange andre har skrevet kapitler til felles forståelse og fremtidsrettet tenkning. Det FORORD v har vært en stor ulønnet innsats. Akademiet er svært takknemlig for alle bidragene.

Bak enhver større bokpublisering, er det nødvendig å ha engasjerte redaktører. Til å drive frem arbeidet med denne boka har akademiet hatt en redaksjonskomite på tre medlemmer. Leder har vært Asbjørn Rolstadås. De to andre er Arne Krokan og Lars Thomas Dyrhaug.

Som president og leder av NTVA vil jeg få uttrykke min aller største takk til den store innsatsen som de mange kapittelforfatterne og redaksjonskomiteen har lagt ned. Uten deres helhjertede arbeidsinnsats og stå-på-vilje, hadde den boka aldri blitt til!