Kapittel 23: Det nytter!

En koalisjon av villige, «coalition of the willing», er et begrep som oppstod etter 1990 for å beskrive deltakere i militære intervensjoner hvor FNs sikkerhetsråd ikke er blitt enige om en fredsbevarende operasjon. Begrepet har etter hvert bredt seg til andre områder hvor eksisterende institusjoner ikke er i stand til å løse nye, sammensatte utfordringer raskt og effektivt. Klimakrisen er vår tids største utfordring. Skift – Næringslivets klimaledere er et eksempel på en koalisjon av villige som ble etablert av Jens Ulltveit-Moe i 2015. Koalisjonen er et nettverk av virksomheter og næringslivsledere som samarbeider om å akselerere omstillingen til nullutslippssamfunnet og bygger grønn konkurransekraft.

FNs klimapanel la tidligere til grunn en oppvarming på nær fem grader i sitt verst tenkelige scenario. Ifølge FN styrer vi mot 2,8 graders oppvarming med de klimatiltakene som verden har satt i gang. Det er over det 1,5-gradersmålet som verdens land forpliktet seg til i Parisavtalen. Samtidig er det en påminnelse om at verden har startet klimahandling, og hvis vi prioriterer flere klimatiltak, så vil vi fortsatt kunne unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene.

Selv om det er åpenbart at omstillingen går for sent, er det samtidig klart at det stadig blir flere aktører i næringslivet som samarbeider om grønn omstilling av samfunnsliv og næringsliv.

Det er på vår vakt at endringene må skje, og vi vet at det nytter.

Vitenskap og fakta gir en dyster klimastatus

Det vi gjør i dette tiåret, vil ha konsekvenser nå og i tusener av år fremover, konkluderer Klimapanelet i synteserapporten i den sjette hovedrapporten.

I sine siste rapporter er Klimapanelet tydeligere enn noensinne:

Det er fortsatt et svært stort gap mellom de faktiske utslippene og utviklingen som er nødvendig for å begrense oppvarmingen til «ned mot» 1,5 grader, som er Parisavtalens mål.

Sterk vekst i investeringene i fornybar energi, og andre klimatiltak, er ikke nok til å få utslippskurven til å vende nedover. Forbruket av kull og olje økte i 2022, noe som fikk de globale CO2-utslippene til å nå et nytt rekordnivå.

2022 er naturligvis preget av Russlands angrep på Ukraina og effektene av krigen. Europa har spart mye energi, men også erstattet mye av den russiske gassen med flytende gass (LNG) som ellers ville gått til mindre betalingsdyktige markeder, først og fremst i Asia. Dette har vært med på drive opp kullforbruket i asiatiske land, samtidig som gassprisene har gått i været.

På litt lengre sikt vil Ukraina-krigen få energiomstillingen til å skje raskere. Dette er tydeligst i Europa, som stadig skjerper sine ambisjoner og mål og øker sine investeringer i fornybar energi. Men også ellers i verden taler økt vekt på energisikkerhet for at fornybar energi vil vinne. Den er i mye større grad «hjemmelaget» enn den fossile.

I USA vil den store subsidiepakken «Inflation Reduction Act» styrke og akselerere energiomstillingen og bidra til at USAs utslipp går raskere ned enn tidligere antatt. Samtidig er det geopolitiske bildet dystert, med dårlig stemning mellom USA og Kina. En mer polarisert verden med mindre frihandel og mer proteksjonisme vil forsinke og gjøre omstillingen dyrere.

Samtidig ser vi at den store globale omstillingen mot netto null vil skje i en verden der klimaendringene setter stadig sterkere spor. Tørke, skogbranner og flommer gir akutt skade i mange land og påvirker livsvilkårene for millioner av mennesker verden over. Fra 2022 vil flommen i Pakistan, og tørken i det sørlige Europa, representere et dystert langtidsvarsel.

Det skorter på politisk kapasitet

Budskapet fra FNs klimapanel er at det haster med omfattende utslippskutt. Beslutningene som tas på 2020-tallet, vil avgjøre om verden styrer klar av de verste konsekvensene av global oppvarming, slår FNs klimapanel fast i rapporten som kom våren 2023. Vi vet hva som må gjøres for å få utslippene ned. Teknologiene er kjente og ikke veldig dyre.

Det er den politiske kapasiteten til gjennomføring det skorter på. Forhåpentlig vil 2023 og de kommende årene gi oss et raskere skifte enn vi har sett til nå.

Investeringene i lavutslippsteknologier er for første gang like store som i fossil energi, men må mangedobles for å nå klimamålene.

De globale investeringene i fornybar energi, elektrisk transport og andre lavutslippsteknologier nådde 1 100 milliarder dollar i 2022 – over 11 000 milliarder kroner. Det var en solid ny rekord og en økning på nesten en tredel fra 2021.

Tre grunnleggende forutsetninger må være til stede for at den globale grønne omstillingen skal akselerere:

Økt karbonpris blir avgjørende.

Verken inflasjon eller forstyrrelser i globale verdikjeder vil kunne bremse utviklingen. Russlands krig i Ukraina ansporet europeiske land til å øke anstrengelsene for å bli energiuavhengige gjennom hurtigere utbygging av fornybar energi.

I 2022 ble det for første gang investert like mye i grønne teknologier som i fossil energi, nok en indikasjon på at et historisk skifte er i anmarsj.

Klimaendringene er her nå

Den globale oppvarmingen har allerede ført til utbredte og raske endringer i atmosfæren, havet og jordens økosystemer. Klimaendringene har ført til ekstremvær og mer ekstremt klima i alle jordklodens regioner. Dette har fått omfattende negative følger for natur og mennesker. Klimapanelets viktigste konklusjoner om konsekvensene av klimaendringene til nå viser at:

Verden skal til null

Parisavtalen definerte de globale klimamålene: begrense oppvarmingen til godt under 2 grader over førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense den til 1,5 grader. Igjen er FNs klimapanel tydelig i hovedkonklusjonen: «Å begrense menneskeskapt global oppvarming krever netto nullutslipp av CO2.» I tillegg må det oppnås store reduksjoner i utslipp av de øvrige klimagassene metan, lystgass og fluorgasser.

Tidsperspektivet er også viktig, og her hviler ansvaret tungt på 2020-tallets beslutningstakere. Klimascenarioer der det lykkes å begrense oppvarming til 1,5 eller 2 grader, forutsetter dype kutt i globale klimagassutslipp allerede dette tiåret.

Rask handling på 2020-tallet har store fordeler: Det begrenser global oppvarming over tid og fører dermed til færre negative konsekvenser. Kostnadene ved fremtidige tilpasningstiltak blir lavere, og en reduserer risikoen for å utløse irreversible klimaendringer.

De globale CO2-utslippene må kuttes med 48% – nær halveres – innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019 dersom verden skal holde kursen mot 1,5 grader. Innen 2040 må de være redusert med 80%, og nå null rundt 2050.

Men bakteppet er dystert. I 2022 nådde de globale utslippene et nytt rekordnivå, og tidlige anslag for 2023 tyder på fortsatt økning.

Det er fremdeles et stort gap når landenes klimaløfter sammenlignes med hva som faktisk er iverksatt av politiske tiltak.

Vi vet hva som skal gjøres, og løsningene er tilgjengelige

Utslippene må kuttes i alle sektorer. Det må kuttes mye, og i de fleste sektorer må en begynne umiddelbart.

En studie, gjengitt i Klimapanelets rapporter, viser at effektive, gjennomførbare og ikke minst rimelige tiltak for utslippskutt allerede er tilgjengelig. Men det må altså investeres mer i dem.

Noen tiltak peker seg ut som særlig effektive: De er rimelige og har et stort potensial for utslippskutt. De tiltakene som monner mest, er:

Å la mer skog og natur stå intakt, i stedet for å fjerne den permanent, kan kutte nye 4 milliarder tonn CO2. Restaurering av skogsområder kan bidra med ytterligere 3 milliarder tonn.

Mer energieffektive bygninger, inkludert belysning og elektrisk utstyr, og industri kan levere 4,5 milliarder tonn, mens 3 milliarder tonn CO2-ekvivalenter kan hentes fra lavere utslipp av metan i ulike sektorer.

Mange av tiltakene har også andre, store fordeler. En bieffekt av utslippskutt er mindre luftforurensning. Den økonomiske nytten ved renere luft for folkehelse er like stor som kostnadene ved utslippskutt, og potensielt enda større.

Norge ligger langt bak sine klimamål

Norge har flere klimamål. Den viktigste forskjellen mellom målene handler om hvor store utslippskutt Norge må ta hjemme.

Figur 23.1 Skift utslippsmonitor viser utslippsmål, pr. sektor, år for år, tonn for tonn. Klimakontrollen viser at vi med nåværende politikk vil nå 2030 målene først i 2043.

Norges utslipp av klimagasser var i 2021 på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er 2,4 millioner tonn lavere enn i 1990, en nedgang på 4,7%.

I 2021 ble Norges klimagassutslipp redusert med 0,3 millioner tonn, sammenlignet med 2020. Det er en nedgang på 0,7%. Omstillingsmålet i Hurdalsplattformen innebærer at Norges utslipp maksimalt kan være 23,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030.

Norge kommer ikke til å greie å holde seg innenfor utslippsbudsjettet avtalen med EU gir oss for 2023. I statsbudsjettet beregnes utslippene til å bli minst 200.000 tonn høyere enn rammen på 23,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Næringslivets Klimaledere, en koalisjon av villige

Skift går foran og viser hvilke forretningsmuligheter som ligger i omstillingen til nullutslippssamfunnet.

Skift – Næringslivets Klimaledere samarbeider om å:

Vi mener at norsk næringsliv kan sikre sin konkurransekraft i årene fremover ved å videreutvikle områdene der Norge allerede har konkurransefortrinn, og ved å skape nye markeder der vi har et godt utgangspunkt.

Vårt overordnede mål er å øke farten på omstillingen gjennom samarbeid, felles initiativer og kompetanseutvikling.

Skift er en gjøretank, som betyr at vi bruker kraften i samarbeidet til å drive frem gode klimaløsninger. Vårt samarbeid er basert på en positiv, konstruktiv og løsningsorientert tilnærming hvor vi deler og lærer fra hverandre.

Figur 23.2 Medlemmer i Skift pr. mai 2023.

Figur 23.3 Fagpartnere og kunnskapspartnere i Skift pr. mai 2023.

Vi prioriterer tre brede virkemidler for å tilrettelegge for en bred omstilling av norsk samfunns- og næringsliv.

Slik gjør vi klimasamarbeid i Skift

Skift er topplederdrevet, og hver sjette måned samler vi oss for å peke ut prioritetene for de neste periodene. I 2022 har vi samlet oss om å drive frem:

I 2023 var 40 toppledere i Skift-nettverket på studietur til Svalbard. Under studieturen til Svalbard fikk Skift presentert eksempler på konkrete utfordringer i forbindelse med klimaendringene, men også inspirerende løsninger til hvordan en kan tilpasse seg et varmere, våtere og villere klima. I samspill med lokalt næringsliv, akademia og Longyearbyen lokalstyre utarbeidet vi Svalbard- erklæringen for å gjøre Svalbard og Longyearbyen til et klimaforbilde for verden.

Svalbarderklæringen inneholder følgende punkter:

For et norsk næringsliv på jakt etter nye eksportmuligheter vil en omstilling til fornybar energi gi muligheter til å teste ut og vise frem fremtidens løsninger for energiomstilling i krevende arktiske forhold.

Ti store klimaskifter for Norge

Hva er de store systemiske skiftene vi må gjennomføre i dette tiåret? Det er spørsmålet topplederne i Skift samarbeider om i «Store klimaskift i handlingens tiår».

Figur 23.4 Ti store klimaskifter, som Skift sine toppledere samarbeider om.

Topplederne engasjerer seg i arbeidsgrupper knyttet til ti transformative skifter for norsk næringsliv.

Arbeidet med de ti tematiske arbeidsgruppene, kalt Store klimaskift, startet i 2020 og er helt sentralt i å engasjere toppledelsen i medlemsbedriftene. Skiftene har som mål å foreslå, og gjennomføre tiltak, som bidrar til å bygge konkurransekraft, omstille Norge og sikre at vi når klimamålene.

Klimaskiftene bidrar til å utvikle og skape eierskap til Skifts strategi og handlingsplaner samt bygge nettverk mellom klimaledere i næringslivet på tvers av bransje.

Prosjektene, tiltakene og anbefalingene som blir foreslått, gir retning for aktiviteter i Skift-nettverket og er i økende grad sentral i Skifts dialog med myndigheter og utspill i media. Klimamålene står fast, men rammebetingelsene endrer seg.

Skal vi redde verden, må vi begynne å feie for egen dør først.
På våre årlige CEO-møter i oktober leverer vi vårt klimaregnskap til en representant fra regjeringen.

Skift-medlemmenes ambisjon er å være klimaledere, og for å komme i gang med klimaarbeidet er et godt klimaregnskap helt avgjørende.

I 2021 hevet Skift kravene for klimarapportering, og fra regnskapsåret 2021 rapporterte medlemmene etter følgende standarder:

Klimaregnskapet utarbeides av PwC i samarbeid med alle medlemmene.

Skift-nettverket sprer kunnskap og skaper «ringer i vannet»

Skift er opptatt av å dele kunnskap og inspirere til endring. Våre rundt 60 medlemmer er opptatt av å spre gode løsninger fra landslaget av næringslivets klimaledere til en større bredde av næringsliv og samfunnsliv. Vi kaller dette å skape ringer i vannet.

Skift har en sterk og tydelig tilstedeværelse i samfunnsdebatten og i media. Også sosiale medier er en sentral del av vårt kommunikasjonsarbeid.

Klimalederen er et nyhetsbrev som analyserer og kommenterer de viktigste nyhetene innen klima- og energifeltet, både globalt, i Europa og i Norge. Det er spesielt rettet mot toppledere og beslutningstakere som etterspør kunnskap. Klimalederen er et samarbeid mellom Norsk klimastiftelses nettavis, Energi og Klima, og Skift.

Gjennom gode og inspirerende podkaster ønsker Skift å bidra til resolutt handling for klimasaken:

Skift-nettverket har utviklet 7 læringsarenaer for hvordan en kan styrke eget arbeid og jobbe for forbedringer innenfor viktige temaer, som grønne innkjøp, sirkulærøkonomi og å unngå grønnvasking.

Ved å signere initiativet viser virksomheten at den skal gjøre sitt ytterste for å følge veilederen og bruke den aktivt i sitt arbeid med bærekraft:

Veien videre for Norge og norsk næringsliv

Det grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. For å få til dette må vekst og utvikling skje innenfor naturens tålegrenser. Samfunnet må igjennom et raskt, grønt skifte. Morgendagens produkter og tjenester må gi betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Det vil være krevende, men er fullt mulig. Norge ligger langt bak i å nå klimamålene. Siden 1990 har vi bare redusert våre utslipp med 4.5%, mens reduksjonen i EU er på 23%. Norge er i dag en energinasjon dominert av olje- og gassproduksjon, og vårt skifte mot 2050 vil grovt sett skje i 3 faser.

Fase 1: Runde av oljealderen fra omkring 2030

Vi er midt i en periode med rekordstore olje- og gassinvesteringer og stor produksjon både av olje og gass. På kort sikt er det særlig gass som er utpekt som redningen for å løse EUs energikrise. Mens Norge satser stort på fossil energi, går andre industriland i motsatt retning. De høye energiprisene har resultert i rekordstore investeringer i fornybar energi utenfor Norge. Globalt er investeringene i solenergi alene nå større enn investeringene i olje og gass, og totalt er fornybare investeringer 40% større enn de fossile. Norge går med stor kraft og store overskudd i motsatt retning av andre industriland. De neste 3-5 årene tegner til å bli meget profitable for all energiproduksjon og sparing. Dermed vil etterspørselen etter olje falle, og med det prisen og våre inntekter. Norsk natur er relativt lite sårbar for global oppvarming, men Norge er meget sårbar for omleggingen fra olje til fornybart. Vår klimasårbarhet gjelder dermed vår økonomi og ikke vår natur. Økende fornybar energi erstatter olje og gass, og med den reduserte etterspørselen vil prisen på olje og gass falle. Vi vet ikke om det skjer om 3, 5, 10 eller 15 år, men vi vet at det vil skje.

Våre store oljeinvesteringer dominerer også vår industri, og strukturen på vår oljeøkonomi gir liten plass til å utvikle et grønt skifte. Den første fasen i vår grønne omstilling er paradoksalt nok aggressive investeringer i olje og gass

Fase 2: Det aktive grønne skiftet frem mot 2050

Når oljeinvesteringene faller, vil det være plass for en storstilt satsing på grønn energi. Våre naturressurser i vind, vann og sol er meget store, og vi kan videreføre vår posisjon som energieksportør. Energiressursene i landbasert vind, vann og sol kan levere energi langt billigere enn fossilt, og uten utslipp. Trolig vil kvoteprisene fra 2030 bli så høye at selv med langt lavere oljepriser vil fossil energi være dyrere.

Havvind har meget store, men dyre ressurser. Det er et politisk valg hva vi skal utvikle, mulighetene er der.

Denne fasen blir meget kapitalkrevende, men vil bygge et energisystem med svært lave driftskostnader. Det vil derfor være rasjonelt å finansiere dette over oljefondet, som jo har hatt gleden av flere meget gode år.

Fase 3: Norge som fossilfri energileverandør fra 2050

Med en stor fossilfri energiproduksjon kan Norge igjen bli en nøkkelspiller i det grønne skiftet. Vi kan eksportere energien som elkraft, grunnlast og balanse, men også som grunnlag for en ny industrialisering.

Spesielt vil vannkraften bli verdifull som balansekraft for et Europa basert på fornybar energi, og da i stor grad vind. Vi har Europas største batteri.

Denne elektrisiteten vil være altfor verdifull til å brukes i dagens kraftkrevende industri. Men vi kan likevel ha en stor kraftkrevende industri basert på vår billige elektrisitet fra vind og sol. Det har også den store fordelen at det produseres i hele landet.

Etter oljen vil vi kunne opprettholde vårt velferdssamfunn, både med vår fornybarenergi og de oppsparte midlene fra den gang vi var en oljeeksportør.

Våre siste store felt, Sverdrup og Troll, vil da være tomme, og vi må bare håpe at investeringene i vår første fase ikke har vært så store at vi sitter igjen med «stranded assets» og kapitalinvesteringer uten avkastning.

Selv om vi i dag går i gal retning ved vår satsing på olje og gass, kan vi fra 2050 igjen ha et energibasert velferdssamfunn. Vårt grønne skifte kan bli en suksess, tross en snublende start.

2022 har vært preget av store geopolitisk endringer gjennom krigen i Ukraina og en verden preget av økt polarisering og geopolitiske spenninger. Vi i Skift opplever heldigvis at engasjementet for klima og natur står fast – om ikke forsterket.

Det vi gjør i dette tiåret, vil ha konsekvenser nå, og i tusener av år fremover. Det er på vår vakt at endringene må skje. Vi vet at det nytter.