Kapittel 11: Forskning løser samfunnsutfordringene

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble etablert i 1996, etter en fusjon av Norges tekniske høgskole (NTH) og Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH). NTNU fikk sin hovedprofil innenfor teknologi- og naturvitenskap og et særlig ansvar for tverrfaglig kunnskapsutvikling.

Universitetets visjon slo fast at «NTNU skal rangeres blant de internasjonale akademiske lederne på våre viktigste satsingsområder: undervisning og forskning innen teknologi og naturvitenskap». Som et virkemiddel for å nå dette ambisiøse målet lanserte NTNU etablering av tematiske, strategiske satsingsområder (TSO). I 2011 vedtok NTNU en ny strategi, Kunnskap for en bedre verden (2011-2020).

Her ble fakultetene og TSOene invitert til å komme med forslag til nye tematiske satsinger etter følgende kriterier: samfunnsutfordringer, NTNUs faglige fortrinn, tverrfaglige muligheter, forsknings- politisk oppmerksomhet, profilering, posisjonering og muligheter for å styrke internasjonalt samarbeid. Dette resulterte i en rekke forslag, som ble strukturert rundt nye satsinger innen energi, hav, helse og bærekraft.

I forbindelse med implementeringen av den nye strategien diskuterte NTNU også begrepet «muliggjørende teknologier». Regjeringens daværende langtidsplan for forskning og høyere utdanning hadde prioritert tre teknologiområder: IKT, bioteknologi og nye materialer/nanoteknologi. Disse samsvarte godt med NTNUs egne prioriteringer.

NTNU Digital – formål og resultater

Digitalisering er en samlebetegnelse for overgangen fra analoge, mekaniske og papirbaserte løsninger, prosesser og systemer til elektroniske og digitale løsninger. Digitalisering handler om å bruke de mulighetene digital teknologi gir til å fornye, forenkle og forbedre eksisterende prosesser. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, og er effektive og pålitelige, men også teknologi som muliggjør disruptive endringer i samfunns- og næringsliv.

Grunnlaget for NTNU Digital ble lagt i en rapport skrevet av en tverrfaglig gruppe knyttet til TSO IKT i sitt siste år 2013. Etableringen av NTNU Digital (opprinnelig kalt IKT som muliggjørende teknologi) ble besluttet.

En sentral strategi for NTNU Digital har vært å styrke den generiske IKT-disiplinærforskningen og forskning som kan være avgjørende for fremtidige tverrfaglige anvendelser. Resultatene fra kjerneforskningen kan deles på tvers av ulike applikasjoner, og ambisjonen har vært å oppnå en gunstig kryssbefruktning ved å bringe sammen forskere fra ulike domener og anvendelsesområder med fellestrekk i metode og teori.

Digitalisering innvirker i våre dager på alle områder innen forskning, offentlige og private virksomheter og i dagliglivet generelt. Selv innen et enkelt domene som helse innvirker IKT på mange felt. Hvis vi spesialiserer figur 11.1, kan vi som eksempel tenke på kjerneprosessene som innen helse innbefatter diagnose og behandling som gjennomføres av en lege på en pasient. Ofte er dette del av en forskningsprosess, der en prøver ut ny behandling som kan ha fremkommet ved medisinsk forskning på et biologisk nivå, eller en læringsprosess, der legestudenter observerer og deltar i behandlingen.

Behandlingen er knyttet til en økonomisk prosess, der fastlegene eller sykehuset får midler med basis i gjennomført behandling. Behandlingsprosessen ønsker en også å forbedre, slik at en ser på gjennomførte forløp og optimaliserer i forhold til det (f. eks. ved å lage pakkeforløp), der en også kan tenke seg simulering av hvordan helsevesenet vil takle en stor økning, for eksempel i sammenheng med en pandemi. Sist, men ikke minst er dette en del av pasientens livsprosess.

For å understøtte prosessen må den modelleres, understøttes ved arbeidsflyt, som igjen understøttes av IKT-systemer.

Digitaliseringen vekselvirker så med verden på ulike nivåer:

• Samfunnsmessig kan det påvirke folkehelse, for eksempel om en ser at mange som har hjerteproblemer, har overvekt, bør en jobbe forebyggende ved å oppfordre til trening og sunt kosthold.
• Et sykehus er en virksomhet som trenger å arbeide effektivt for de midlene de har til rådighet.
• Nye produkter og tjenester kan baseres på nye behandlingsmåter.
• Kunnskap om mennesket er sentralt i behandlingen, men også med basis i kunnskap om den biologiske verden generelt, tenk på hvordan nevrovitenskapen i stor grad baserer seg på kunnskap om dyr, siden det er etisk utfordrende å studere mennesker.
• Kunnskap om den fysiske verden gir nødvendige rammebetingelser for hva som kan gjøres.

Bruk av IKT knyttet til alle disse domeneområdene produserer ytterligere data, som kan inngå, enten for å forbedre eksisterende prosesser eller for å understøtte nye.

Figur 11.1 Digital transformasjon er definert som «a process that aims to improve an entity by triggering significant changes to its properties through combinations of information, computing, communication, and connectivity technologies» (Vial (2019). https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0963868717302196).

Den digitale transformasjonen samfunnet vårt gjennomgår, fører til banebrytende endringer, åpner en rekke nye muligheter og utsetter oss for flere samfunnsutfordringer. Knyttet til NTNU Digitals område ble det bestemt at NTNU skulle ha en større satsing innen digital transformasjon.

Ni prosjekter med 48 stipendiater

Blant målene for NTNUs Digital Transformation-satsing er støtte til banebrytende ideer der digital teknologi og anvendt forskning slås sammen, viktig fordi en ønsker å skape mer kunnskap om digitale transformasjonsprosesser og utvikling av muligheter for spin-off-prosjekter og aktiviteter knyttet til digital transformasjon. Da utlysningen kom, mottok NTNU 89 søknader fra tverrfakultære konsortier, og 9 prosjekter med til sammen 48 doktorgradsstudenter ble innvilget. Alle prosjekter som ble valgt, var designet for å være på tvers av fakulteter (blå sirkler), som illustrert i figur 11.2. Prosjektene er beskrevet nærmere under.

Figur 11.2 Samarbeid på tvers av fakultetene blant digital transformasjons (DT)-prosjektene.

1. Autoferry: Konseptet med små autonome passasjerferger i byområder er et mer fleksibelt og miljøvennlig alternativ til broer eller bemannede ferger. Autoferry ønsker derfor å utvikle nye konsepter og metoder som vil muliggjøre utvikling av slike ferger for urban vanntransport.
   
2. Digital Economy: Den transformative dimensjonen i den digitale økonomien vises når teknologier kombineres med markeds- og forretningsmodeller, noe som tillater radikalt skiftende hastighet, skala og omfang av økonomiske aktiviteter, transaksjoner, produkter og tjenester:
   1. Ta informerte beslutninger raskere, oftere, presist og med bedre kvalitet
   2. Skalere aktiviteter fra en lokal til en global aktivitetskontekst
   3. Utføre transaksjoner mellom ulike aktører
      
3. Digital Infrastructure and Citizen Empowerment (DICE). DICE-prosjektet har som mål å analysere og evaluere både de offentlige fordelene og risikoene som digital infrastruktur utgjør for demokratiet, på tvers av fire viktige områder i samfunnslivet: tilgang til media og kultur, muliggjøring av nye borger – offentlig-relasjoner, myndiggjøring i sosial interaksjon og autonomi i arbeidslivet.
   
4. My Medical Digital Twin (MYMDT): Ved en ny kombinasjon av trenings-, hypertensjons-, matematisk modellering-, maskinlærings-, statistisk-, biosensor-, genetisk epidemiologi- og populasjonsbasert forskning vil vi utvikle en personlig medisinsk digital tvilling (MyMDT) som fungerer som en transformativ plattform for pasientspesifikk hypertensiv intervensjon.
   
5. Rational Alloy Design (ALLDESIGN): ALLDESIGN vil skape en digital materialdesignplattform for design av intermetalliske legeringer. Prosjektet fokuserer på aluminiumbaserte legeringer, som har stor betydning for norsk industri. Målet er å utvikle effektive teoretiske metoder for å forstå materialegenskaper på forskjellige lengde- og tidsskalaer og for å begrense kostbare prøve-og-feile-målinger i laboratoriet.
   
6. Transforming Citizen Science for Biodiversity: Prosjektet er et tverrfaglig forskningsprogram som skal utvikle verktøy og metoder for å forbedre måten allmennheten samler inn data om hva de observerer i naturen, og hvordan disse dataene brukes til å informere oss om naturen og hvordan den endrer seg.
   
7. Trondheim Analytica: Trondheim Analytica har som mål å gi oppdatert innsikt i mulighetene for å utlede nøkkelinformasjon om europeiske borgeres politiske synspunkter og tilhørende følelser basert på deres sosiale medieprofiler. Vi gjør dette ved å: a) utvikle verktøy for å studere opinionen gjennom kombinasjon av big data-analyse med kvalitativ analyse; b) øke bevisstheten blant beslutningstakere, akademikere og allmennheten; og c) studere strategiene for vellykkede sosiale mediekampanjer.
   
8. Trust and Transparency in Digital Society Through Blockchain Technology: Det overordnede målet med dette prosjektet er å fremme kunnskap og forståelse av teknologien, samfunnspåvirkningen og applikasjonspotensialet til blockchain-teknologi. Blockchains er bare relevante når de relaterer enheter i en sosial kontekst der tillit er fraværende og tjener en reell applikasjon.
   
9. World of Wilde Waters (WoWW). WoWW fokuserer på spillifisering av naturfarer og tar sikte på å samle kunnskap om fysisk og statistisk oppførsel av naturfarer med kunnskap om digital historiefortelling og menneskelig atferd for å skape oppslukende brukeropplevelser basert på virkelige data, realistiske scenarioer og simuleringer.

Prosjektene har resultert i en rekke resultater langs ulike dimensjoner (med et hovedeksempel her fra Autoferry):

• Internasjonale publikasjoner med fagfellevurdering og avhandlinger: Vi anslår at prosjektene har resultert i mer enn 500 publikasjoner, og flertallet av stipendiatene har nå disputert eller disputerer i nær fremtid. Bare i Autoferry har det kommet mer enn 100 publikasjoner.
• Digital transformasjon innenfor ulike områder: Prosjektene dekker hele spekteret illustrert i figur 11.1, fra den fysisk verden, via biologisk/menneske, produkter, virksomheter og den sosiale verden.
• Utviklet tverrfaglig samarbeid: Som illustrert i figur 11.2 er alle prosjekter på tvers av ulike fakulteter.
• Spin-off-prosjekter: Autoferry har bidratt til å etablere Autoship SFI og andre forskningsprosjekter, «Innovation Spin-Off (ZeaBuz)», «Trial of Physical Ferry», «Control Rooms» etc. Den første kommersielle ferje startet i Stockholm i juni 2023.

NTNU Bærekraft – formål og resultater

I tråd med den økende aksepten for at samfunnet må omstille seg i bærekraftig retning, må et universitet som NTNU ligge i forkant i kunnskapsutviklingen. Hvordan realiserer vi denne omstillingen? En nylig utgitt UNESCO-rapport utfordrer universitetene på å ta en tydeligere rolle og nye tverrfaglige måter å produsere og dele kunnskap på. Rapporten peker på viktigheten av å bli mer åpne institusjoner, som fremmer kunnskapsdialog og integrerer ulike måter å skaffe seg kunnskap på. Og ikke minst understrekes kravet om sterkere tilstedeværelse i samfunnet gjennom proaktivt engasjement og samarbeid med andre sosiale aktører. Dette gjelder både i utdanning og forskning og i innovasjonssamarbeidet med eksterne partnere.

NTNUs Strategi 2018-2025, Kunnskap for en bedre verden, legger stor vekt på samfunnsoppdraget for å møte bærekraftutfordringene og på å være premissleverandør for omstilling og grønt skifte. Dette ivaretas i praksis gjennom et stort antall studieprogrammer og studentarbeider på bachelor-, master- og doktorgradsnivå som omhandler utfordringene og mulighetsrommet ved miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Behovet for slik kunnskap er også drivkraften for en rekke senter, programmer, faggrupper og prosjekter i forskning og innovasjon.

Kompleksiteten, bredden og tverrfagligheten som bærekraftomstilling innebærer, er stor, og dette utfordrer tradisjonene og strukturene ved universitetet som organisasjon. NTNU Bærekraft har derfor i 2014-2023 hatt et tematisk satsingsområde for å styrke og koble allerede gode fagmiljøer med tverrfaglig forskning på fire områder innen miljømessig bærekraft: naturmangfold, sirkulær økonomi, klimaendringer og bærekraftige byer.

Siden 2021 har NTNU valgt å ytterligere styrke nettopp den tverrfaglige forskningen på bærekraft, ved å etablere et eget stipendiatprogram med 47 nye doktorgradsstipendiater og et tilsvarende antall professorer og veiledere, fordelt på 11 prosjekter og med samarbeid på tvers av institutter ved 6 fakulteter. Programmet - Sustainability Research at NTNU (SusRes@NTNU) - er begrunnet ut fra behovet for bedre systemforståelse knyttet til bærekraftomstilling. Omstillingene som må gjennomføres, haster, de blir krevende, de vil kunne ha store ringvirkninger, og de må ha aksept og føre til faktiske forbedringer for noen viktige bærekraftsmål, og uten store negative sideeffekter for andre bærekraftsmål.

Dette krever at kunnskapsutviklingen baseres på systemforståelse og tverrfaglighet, i tråd med sentrale føringer fra norsk, europeisk og internasjonal politikk og forskningsstrategi. Her er European Green Deal en sterk premiss for klima og miljø, grønn vekst, sirkulær økonomi og bærekraftig utvikling, og EUs nye rammeprogram for forskning, Horizon Europe, med sine tematiske «Missions» og «Clusters» er tett knyttet til Green Deal og kunnskap om bærekraftomstilling.

FNs klimapanel (IPCC), naturpanel (IPBES) og ressurspanel (IRP) har i sine senere års rapporter påpekt alvoret, hastverket, kompleksiteten og viktigheten av systemperspektiver i arbeidet med bærekraft- omstilling. Sist, men ikke minst understreker Global Sustainable Development Report 2019 behovet for en transformativ endring fremfor en inkrementell endring, og rapporten beskriver hva som bør kjennetegne bærekraftforskning, se sitat fra rapporten:

In recent decades, scientists have begun to address the web of challenges facing humanity, with interdisciplinary research focused on coupled human-environment systems or socio-ecological systems. That has given birth to a new, more engaged academic discipline – sustainability science – that draws on all scientific disciplines, including social sciences and humanities in a problem-solving approach, and seeks to shed light on complex, often contentious and value-laden nature-society interactions, while generating usable scientific knowledge for sustainable development.

NTNUs stipendiatsatsing, SusRes@NTNU, har tatt dette som premiss for sine nye tverrfaglige prosjekter, for å skaffe bedre kunnskap langs tre hovedlinjer: a) Hva er systemeffektene (miljømessig, sosialt og økonomisk), systemdynamikken og positive/negative sideeffekter på tvers av FNs bærekraftsmål, som følge av større teknologiskifter, muliggjørende teknologier og tiltak som oppskaleres i samfunnet over tid; b) hvilke prosesser og strategier trengs for å legge til rette for at omstilling fra dagens situasjon til mer bærekraftige systemer faktisk kan skje, på ulike nivåer i samfunnet? Hvordan skjer store teknologiskifter, hvordan utvikles og tas muliggjørende teknologier i bruk, og hvordan akselerere, styre, utvikle og forvalte i et transformativt skifte?, og c) hvordan får vi til en systemendring på individ- og aktørnivå, særlig med basis i humaniora og samfunnsfagene, gjennom demokratiske og inkluderende prosesser som gir rom for ulike stemmer og perspektiver?

11 prosjekter og 47 stipendiater

Nettsiden til SusRes@NTNU gir mer informasjon om de enkelte prosjektene som er startet opp, og som løper gjennom perioden 2023-2026, men her gis et kort resymé av hvert prosjekt:

1. Marine Plastic Pollution: Environmental Impact and Life cycle Scenarios (MAPLE). Prosjektet omhandler marin plastforurensning i Norge med en oversikt over plastproduksjon, utslipp, utslippstransport og miljøpåvirkninger. Prosjektet integrerer geovitenskapelige, hydro- dynamiske, biologiske og livssyklusbaserte analyser til problemet med marin plast- forurensning i Trondheimsfjorden og den ytre kysten av Midt-Norge for å evaluere miljøpåvirkninger.

2. Sweet Spot. Prosjektet identifiserer de primære kildene og hot-spot-områdene til plastforurensning i norske farvann og blir drevet gjennom en multi-interessent og tverrfaglig tilnærming, der kunnskap om maskinlæring, kunstig intelligens, laboratorieanalyser, atferdsendring, verdikjedestyring og forretningsmodeller kobles med aktiv involvering av lokale og regionale aktører.

3. Nature-Based Solutions for Land Use Transitions Towards More Sustainable Societies. Prosjektet studerer det komplekse systemet som er involvert i endringer i arealbruk som påvirker biologisk mangfold, og foreslår løsninger for hvordan kvantifisere kostnader ved endringer i arealbruk, som gir ledere, bedrifter og interessenter verktøy og veikart for å vurdere endring av arealbruk i planleggings- og beslutningsprosesser, på tvers av bærekraftsmål.

4. Sustainable Hydropower (SusHydro). Prosjektet undersøker avveininger og synergier mellom effekter på bærekraftsmål i vannkraftprosjekter med reservoarer og utvikler forbedrede metoder og verktøy for planlegging og drift, for dermed å fungere som en akselerator for omstilling. Dette for å sikre vannkraftens rolle i et fornybart og miljøvennlig energisystem, i klimatilpasning og i demokratiske prosesser.

5. Circular City. Prosjektet rettes mot å forstå rollen til eksisterende bygg som ressursgrunnlag for en fremtidig sirkulær økonomi, med mål om å utvikle nødvendige kvantifiserte modeller, kvalitative tilnærminger, domenekunnskap og metoder for å utvikle en sirkulær byinformasjonsinfrastruktur som beskriver mengdene, kvalitetene og potensialet til materialer og bygningselementer i stor skala.

6. Developing a Holistic Ecosystem for Sustainable Repurposing and/or Recycling of Lithium-ion Batteries in Norway and the EU. Prosjektet utvikler en helhetlig forståelse av skjebnen til utgåtte batterier ved å studere tekniske, økonomiske og designmessige perspektiver langs batteriverdikjeden, supplert med evaluering av bærekraftige forretningsmodellscenarioer innen gjenbruk, etterbruk og resirkulering. Bærekraften avhenger delvis av evnen til å gjenbruke og resirkulere batterier og forbindelsene de inneholder.

7. The Deep Dilemmas: Deep Sea Mining for the New Deep Transition (TripleDeep). Prosjektet undersøker om gruvedrift på havbunnen kan gi en ny kilde til kritisk viktige mineraler på en bærekraftig måte, gitt store forekomster av mineraler som er nødvendige i fornybar energiteknologi, og spørsmål og dilemmaer knyttet til skade på økosystemet, mineralrettigheter og markedskontroll, regler og insentiver for ansvarlige investorer og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

8. Sustainable Digital Transformations (SustainDiT). Prosjektet undersøker koblingene mellom digitale og bærekraftige omstillinger, fra en sosioteknisk tilnærming og med vekt på de iboende fordelene ved digitale teknologier. Det er fokus på tre typer digitale teknologier (plattformer, algoritmer og sensorer) brukt på helsetjenester, sosiale tjenester og det bygde miljøet. Slike digitale teknologier har et stort potensial, men de er ikke nøytrale.

9. Sustainable Built Environments for Better Health and Well-Being (SWELL). Prosjektet omhandler sunne og bærekraftige bymiljøer og studerer menneskelig atferd og beslutnings- taking, med kompetanse fra helse- og legevitenskap, geografi og samfunnsfag, bygningsmiljø og IKT. Det utvikles matematiske og konseptuelle modeller, metoder og digitale teknologier for innbyggernes forståelse av konsekvenser av deres handlinger for helse og miljø.

10. Narrating Sustainability. Prosjektet utforsker hvordan bærekraft blir fortalt, bestridt, forstått og gjenskapt i litteraturvitenskap, miljøpsykologisk forskning og i designfagene. Bærekraft er i dag til stede overalt: i politikk, reklame, utdanning, litteratur, media, aktivisme, i bedrifters grønnvasking etc. Prosjektet svarer på FNs bærekraftsmål som omdefinerer bærekraft til spørsmål om sosiopolitisk, kulturell og miljømessig rettferdighet.

11. Interdisciplinary Cooperation for Sustainability. Prosjektet er et følgeforskningsprosjekt som tar sikte på å studere hvordan tverrfaglighet praktiseres i forskning på bærekraft, innenfor og på tvers av de øvrige 10 prosjektene som er omtalt ovenfor.

Nye sentersatsinger som kobler digitalisering og bærekraft

Bærekraft og digitalisering er store områder hver for seg, men en har de senere årene begynt å se disse i sammenheng. Digitalisering kan bidra til nå bærekraftsmål, men digitaliseringen må være bærekraftig i seg selv. Innen EU omtales denne samvirkningen som «Twin transitions».

En fersk rapport fra NIFU og SINTEF Digital peker på at vi trenger kompetanse for å bruke digitale teknologier for å gjennomføre det grønne skiftet. Rapporten avdekker et stort kompetansebehov – spesielt innenfor fagområdene naturvitenskapelige fag, ingeniør-fag og tekniske fag og informasjons- og datateknologi og elektrofag. Vi ser også at flere av prosjektene som er finansiert av bærekraftprogrammet, anvender IKT for å få til endringene, men at også måten vi bruker IKT på, kan gi utfordringer.

Mens både NTNU Bærekraft og NTNU Digital i sin nåværende form avsluttes i 2023, er flere andre strukturer og senter etablert ved NTNU, som sikrer en langsiktig videreføring av tverrfaglig forskning i skjæringsfeltet mellom digitalisering og bærekraft. Nedenfor er det gitt en kort omtale av tre av disse sentrene, som alle er utviklet med bistand fra og har koblinger mot enkeltprosjekter i stipendiat- programmene til NTNU Digital og NTNU Bærekraft.

CESICT - Center for Sustainable Information and Communication Technology

Senter for bærekraftig informasjons- og kommunikasjonsteknologi (CESICT) ble startet med støtte fra NTNU Digital og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet) i 2022. Det vil fremme tverrfaglige og tverrsektorielle tilnærminger for å sikre at utvikling og forvaltning av IKT- løsninger skjer på en bærekraftig måte. Senteret skal fungere som et NTNU-koordinert aktivitetsnettverk for forskningsinstitusjoner, industri og offentlig sektor og driftes av IE-fakultetet og administreres av NTNU Digital.

Senteret skal utvikle kunnskap som fører til bærekraftige IKT-løsninger, mobilisere tverrfaglig kompetanse som samarbeider for å lede digitaliseringen av samfunnet i en bærekraftig retning, og det skal utvikle innovative, helhetlige metoder, teknologier og løsninger for å understøtte en bærekraftig digitalisering av samfunnet, der den forskningsbaserte kunnskapen som utvikles, skal komme både nasjonale og internasjonale interessenter til gode.

Hovedmålet med senteret er å etablere et nytt paradigme innen IKT-forskning. Senteret vil revurdere programvareprosesser for å innlemme bærekraftaspekter på alle nivåer. Prosjektene SustainDIT og SWELL fra bærekraftsatsningen samt DICE er sentrale byggesteiner for senteret i oppstarten. Nasjonalt er det utarbeidet et bredt industrisamarbeid gjennom GoForIT, og et internasjonalt forskernettverk er under etablering.

Green2050 – Senter for grønt skifte i bygd miljø

Dette senteret er en nettverksarena for tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom universitetet og næringsliv, med mål om å bidra til et karbonnøytralt bygd miljø innen 2050. Bygg, anlegg og eiendomssektoren er ansvarlig for nærmere 40 % av energiforbruk, klimagassutslipp og avfall i verden i dag. Bygd miljø er helt sentralt hvis en skal nå nasjonale og internasjonale mål knyttet til mer bærekraftige veier, byer og en god infrastruktur. 40 % utslipp gir også mulighet for å være 40 % av løsningen i det grønne skiftet.

Kjerneaktiviteter i senteret skal dekke både kompetansetiltak, forskning og nyskaping relatert til planlegging, bygging, drift og vedlikehold av bygde miljø med sterkt fokus på bærekraft og digitalisering. Senteret vil bidra inn mot regjeringens og EUs satsing mot «det grønne skiftet». Initiativet er forankret i NTNUs strategi for fagområde Bygg. Senteret skal bidra til utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Digitalisering og tverrfaglighet er viktige fellesnevnere. Senteret skal være en samarbeidsarena for digitaliseringsaktører i tett relasjon med bygg- og anleggsbransjen, der erfaring fra deler av det digitale transformasjonsprogrammet er god ballast. Siden et hoved- område er mobilitet, er kunnskap fra Autoferry en viktig brikke.

Gjærevollsenteret – Senter for fremtidsanalyser av naturmangfold

Jordkloden er under et enormt press, vi er på full fart inn i en klimakrise, og det haster å redusere klodens karbonutslipp. Mens vi jobber med å finne løsninger på klimakrisen, opplever verden et dramatisk tap av naturmangfold. Artenes leveområder forsvinner stille, nesten umerkelig. Opptil én million arter står i fare for å forsvinne for godt. Naturkrisen er en av vår tid største utfordringer.

Tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester kaller fagfolk det. Vi kan også kalle det tap av naturgoder. Naturen som forsvinner, er den samme naturen som vi mennesker og alle andre arter påvirkes gjensidig av for å kunne leve. Den sørger for at vi har vann, oksygen og mat, i tillegg til medisiner, materialer - og gode opplevelser. Og ikke bare det: Naturen er verdens beste klimatiltak, fordi den fanger og lagrer over halvparten av alt karbon vi slipper ut.

Naturen og klimaet er gjensidig avhengig av hverandre. Klimakrisen og naturkrisen må løses sammen og samtidig. Dette skal Gjærevollsenteret bidra til, ved å samle verdensledende forskere innen naturmangfold og bærekraft i et tverrfaglig arbeid for å stoppe den globale naturkrisen. Digital- transformasjonsprosjektet «Transforming Citizens Science for Biodiversity» bidrar med noen av brikkene i dette puslespillet.

Avsluttende kommentarer

Digitalisering og bærekraft er hver for seg, og sammenkoblet, gode eksempler på kunnskapsområder som vil spille en enormt viktig rolle i samfunnet fremover.

Selv om mye av digitaliseringen og innføringen av bærekraft kan ses på som triviell rent vitenskapelig, ser vi at videre utvikling i feltet krever dypt langvarig samarbeid på tvers av fagfelt. Skal for eksempel AI være nyttig innen naturvitenskaplig forskning, må AI-forskeren sette seg inn i det relevante domenet, samtidig som fysikeren eller kjemiker må forstå mulighetene og begrensningene til IKT.

Nettopp en slik tilnærming, tverrfaglig og langsiktig forskning koblet opp mot sterke fagmiljøer og forskningssenter, er nødvendig for å få tilstrekkelig kraft i utviklingen av ny kunnskap på disse områdene.

Ved denne typen samfunnsutfordringer er det en forutsetning at universitetene tar en rolle, der langsiktighet og tverrfaglig forskning på tvers av mange aktører er sentralt. En omfattende stipendiatsatsing er en måte å etablere en plattform for forskning og utvikling på innen nye felt som på sikt kommer hele samfunnet til nytte.

Vi merker oss at det ikke trenger å ta så lang tid, gitt demokratiseringen av teknologi. Vi har sett at det ikke har tatt lang tid for Autoferry å gå fra ide til produkt. Denne teknologidemokratiseringen er sentral i forhold til det å oppnå den raske transisjonen vi trenger for å oppnå et bærekraftig samfunn.