Bærekraft og digitalisering

Bærekraftig utvikling er det mest presserende spørsmålet for dagens samfunn. Overforbruk av klodens ressurser framstår som den største utfordringen vi står overfor. Sammenholdt med det faktum at ressursforbruket er kraftig skjevfordelt mellom jordens verdensdeler og nasjoner, gjør problemet enda vanskeligere å løse.

Verdens overforbruksdag er et begrep vi bruker for å gi et tallmessig uttrykk for utfordringen. Det er den datoen i året der vi passerer det forbruket som jordkloden er i stand til å bære uten at eksistensgrunnlaget for framtidige generasjoner forringes. I 2023 var verdens overforbruksdag 2. august. Vi forbruker nå ressurser som svarer til det 1¾ jordkloder er i stand til å levere. Disse tallene viser at vi er i ferd med å forringe ressursgrunnlaget for framtidige generasjoner. Dersom alle hadde et forbruk som Norge, ville forbruket svare til det 3,6 kloder kan levere. Dersom verdens gjennomsnittsforbruk svarte til Indias, ville det utgjøre 0,7 kloders ressursproduksjon - en slående illustrasjon av skjevheten i ressursforbruk.

Landene i den tredje verden mener seg berettiget til en levestandard sammenlignbar med det industrialiserte land nyter godt av. Det kan vi som lever i den industrialiserte verden, knapt si oss enige i. Men tallenes tale er klar: Skjevheten lar seg ikke rette opp ved at hele verden bringes til et forbruksnivå tilsvarende dagens i den industrialiserte verden. Det tåler ikke vår klode. En bærekraftig løsning vil forutsette at den industrialiserte verden reduserer sitt forbruk per capita - mye.

FNs 17 mål for bærekraftig utvikling, med 169 delmål, viser mangfoldet av spørsmålsstillinger som er en del av komplekset bærekraftig utvikling. Det er ikke vanskelig å se at det ikke sjelden vil kunne være konflikt mellom tiltak for måloppnåelse på de ulike områdene. Og vi ser at det kan ligge mange konfliktlinjer mellom nasjoner og regioner om hvem som skal betale det dette koster, og å endre sin livsførsel for å realisere bærekraftige samfunn. Forhandlinger om internasjonale avtaler på klimaområdet demonstrerer dette.

Det grunnleggende i våre industrialiserte samfunn er å få menneskene til å ta problemet inn over seg, og gjennom holdning og handling endre adferd slik at ressursforbruket vårt går ned. En viktig nøkkel til å bevege seg i riktig retning er økt ressurseffektivitet - hvordan skal vi skape mer velferd for mindre ressursinnsats. Skal vi overbevise folk om at endring nytter, må vi kunne vise til handlingsalternativer som bidrar til reduksjon i ressursforbruk.

Digitalisering har vært den sterkeste endringskraften på mange samfunnsområder i lang tid, også på bærekraftig utvikling. Dette innbefatter tema som digitale tvillinger, 3D-printing, kunstig intelligens, resirkulering og gjenbruk av ressurser, sirkulær produksjon, styring og overvåkning av lavutslipps energiproduksjon, distribusjon og forbruk, smarte samfunn (bedre utnyttelse av infrastrukturinvesteringer), produksjonsstyring i jordbruket og effektivisering av transportsystemer - bedre teknologi, og bedre kapasitetsutnyttelse på systemnivå.

Flere av kapitlene i denne antologien omhandler eksempler på dette. Temaet er på ingen måte uttømt med denne antologien, NTVA forventer å belyse det gjennom å formidle ytterligere kunnskap om teknologiske muligheter til ressurseffektivisering. Dokumentasjon av muligheter som viser at det nytter, er motiverende for folk som gjerne vil bidra. Start gjerne med denne samlingen. God lesning - til motivasjon og ettertanke!