Norsk forskning—samarbeid, arbeidsdeling og finansiering

Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) inviterer til foredrag og paneldebatt. Møtet er åpent for alle, men påmelding kreves, klikk her

I 2024 viste både Regjeringens perspektivmelding og EUs Draghi-rapport at styrking av forskning og innovasjon er avgjørende for å nå natur- og klimamålene, minke den politiske avhengigheten av olje og gass, og samtidig sikre fremtidig økonomi og velferd i samfunnet. Spørsmålet blir da om systemene vi har for offentlig og privat finansiering av forskning i Norge i tilstrekkelig grad ivaretar disse formålene, slik at pengene ender opp der de beste ideene og hodene befinner seg, og at vi i neste omgang klarer å utnytte kunnskapen til å skape nye tjenester og produkter.

Tallene som Statistisk sentralbyrå la fram i høst viser at næringslivet er like langt fra å nå toprosent-målet som for tjue år siden, til tross for ordninger som Skattefunn og Enova. Ved universiteter og forskningsinstitutter har det de siste årene vært en betydelig nedgang i årsverk til forskning. Både ved universiteter og forskningsinstitutter klages det over at for mye tid brukes på å skrive gode prosjektsøknader som blir avslått. Forskningsinstitutter og universiteter konkurrerer i stor grad om de samme midlene. På den andre siden ser vi at flere av programmene i Forskningsrådet krever at universiteter, forskningsinstitutter og private bedrifter samarbeider om prosjekter. Ved universitetene mener mange at Forskningsrådet satser for mye på kortsiktige anvendelser og for lite på viktig grunnforskning, mens instituttsektoren etterlyser bedre ordninger for at næringslivet og offentlig eid virksomhet i større grad skal etterspørre deres tjenester.

I Norge har vi kun ett forskningsråd, men som mottar midler og politiske føringer fra 15 ulike departementer. Er dette den beste og mest effektive måten å organiseringen denne viktige samfunnssektoren på? I motsetning til våre nærmeste naboer, deles det ut få midler fra private stiftelser. Hva er så spesielt med Norge? I de siste tiårene stadig flere læresteder blitt approbert som universiteter med rimelige rettigheter og krav for at de ansatte og deres stipendiater skal få sin del av kaka. Spres midlene for tynt utover?

Formålet med møtet er å belyse disse utfordringene, og at vi gjennom innledningsforedraget og diskusjonen får fram gode forslag til hvordan systemene kan forbedres. Til å hjelpe oss med det, har vi lykkes med å samle noen av dem med best innsikt på området.

Innledningsforedrag

Erik Eriksen, statsviter, som arbeidet 10 år i Olje- og energidepartementet og deretter mer enn 25 år i oljenæringen. Forfatter av "Innovasjon i forskningspolitikken" (Kolofon 2023)

Panel

Bjørn Jamtveit, geolog, Universitetet i Oslo

Camilla Stoltenberg, medisiner, NORCE

Idar Kreutzer, siviløkonom, NHO

Eileen Fugelsnes, statsviter, statssekretær, Kunnskapsdepartementet

Etter møtet inviterer vi til middagstapas. Egenandel er kr 730,- som inkluderer mat og drikke og vi håper du vil benytte anledningen til hyggelig lag og en god prat.